KNUCKLEHEAD 1936 – 1947

I 1936 kom Harley-Davidson Company med en helt ny motorsykkelmodell med en helt ny motor. Den nyfødte fikk navnet OHV, som står for Over-Head Valves, altså en toppventilert løsning, i stedet for sidemonterte ventiler, som det var fram til da på Harleymotoren, 2 ventiler på hver av sylinderne. For noen hardcore chopperbyggere er den senere Panhead’n et yndet byggeobjekt, men en Knuckl-chopper er heller ikke å forakte, og langt sjeldnere. Aller helst skal det være med en original motor, men SS leverer også repro med 96 kubikk, og Motortechnic Manufacturing og Cannonball, begge i Tyskland, leverer også repromodeller, eksakt like til det optimalt nøyaktige. OHV-modellen ble produsert i tidsrommet 1936 – 1947, benevnt som The Sixty-One og OHV. Senere, faktisk ikke før utpå 60-tallet, ble det vanlige å omtale denne modellen som «Knucklehead» ettersom rockerboxene ser ut som knoker. Som på 3 av de tidligere modellene var også dette en 2-sylindret V-motor hvor sylinderne står i en 45 graders vinkel mot hverandre. Motorstørrelsen var 61 cid, dvs. 1000 cc., og hadde 40 hestekrefter. Kom i en E-modell og en EL-modell med modifiserte og lettere kammer.

HVORFOR VAR OHV EN MYE BEDRE MOTOR?
Noe av det viktigste var at på OHV-modellen befinner innsugs -og eksosventilene seg i sylindertoppene, og blir aktivert av støtstenger på utsiden av sylinderne. Med ventilene inne i sylindertoppene er de mindre utsatt for den ekstreme motorvarmen som begrenser ytelsen. Oljesystemet på OHV var også en vesentlig forbedring med ei dobbeltvirkende oljepumpe som både drev olje inn i motoren på en rundgang før den sugde den tilbake til oljetanken. Oljetanken var forresten også en nyskaping på denne modellen, en såkalt horseshoe-tank montert i ramma, hvor det også var plass til batteriet. I det hele tatt hadde OHV’n en rekke forbedringer både motormessig og eksteriørmessig med nydesignet, såkalt Teardrop Fat Bob-tank, tåreformet speedokonsoll, en forbedret/ny springergaffel, 4-girs kasse, nye kammer (kalt Lightning cams), 4.00 X 18 dekk og ny ramme. Motoren var på eksakt 60,32 kubikk-tommer, tilsvarende 987,9 kubikkcentimeter. Sylinderbor på 3-5/16 og stroke 3-1/2 tommer, tørrvekt ca 250 kg, så lett, for å være rask.

LANSERING UNDER TVIL
H-D hadde faktisk begynt med utprøving av toppventilert motor allerede i 1931, og utviklet motoren og sykkelen for øvrig helt fram til 25. november 1936 da de lanserte den for hundrevis av forhandlere som var invitert til Scroeder’s Hotel i Milwaukee Wisconsin. H-D var faktisk veldig skeptiske til å lansere The Sixty-One allerede i 1936. De følte/visste at den ikke var godt nok testet, og at det var mye nytt som ville føre til barnesykdommer. De holdt derfor en lav markedsføringsprofil, men det ryktes snart over hele USA om denne nye HD-motoren med toppventilering som var veldig rask og hadde høy toppfart. I 1936 ble det produsert 1704 og salget økte raskt de første årene og det ble produsert 2909 i 1939. Ikke så mye sammenlignet med dagens tall, men i 1937 var det faktisk ikke flere registrert motorsykler i hele USA enn 2841…

FARTSREKORD I 1937
Det skulle snart vise seg at Knucklehead ble den raskeste motorsykkelen både på veien, samt at den hevdet seg, og vant, i alle typer motorsykkelkonkurranser som foregikk. Testkjøreren hos H-D, Joe «Smokey» Petrali og mekanikerne Hank Syverson og William Ottaway tok en modifisert utgave av EL-modellen til Daytona Raceway i 1937, ei stripe med hardpakka sand ved beach’n. Motoren var bl.a. utstyrt med høycompstempler, skarpe kammer, dobbelt sett forgasser, magnet tenning, ga 65 hestekrefter ved 5700 omdreininger og var montert i H-D’s DAH-ramme som var lett og ble brukt til hillclimbing. Gearkassen var tilpasset en antatt topphastighet på godt over 200 km/t. Arrangøren hadde utlovt en premie på 1000 dollar, tilsvarende nok til å kjøpe 2-3 nye Knuckelheads på den tiden. Jo Petralis fartsrekord lød på 139,15 miles/h, tilsvarende 224 km/t og ble satt den 13. mars 1937. Funfact kan være at den tidligere fartsrekorden var gjort tidligere av en Indian i 1926, og at Petralis rekord kom til å stå i 11 år, slått av en Vincent motorsykkel. Det er utgitt mange bilder av Joe Petrali på sykkelen, men vær klar over at den han satte fartsrekorden med ikke hadde side -og halefinne, men kun ei lita frontkåpe over der lykta står (som var sveisa sammen av 2 uferdige skjermer til OHV). I fare for turbulens hadde han fjerna bakpynten.

FORDYPNING
Scanbikes intensjon med denne omtalen av Knucklehead er ikke et dypdykk i detaljene og historien for Knucklehead, men bare som en lett henvisning til H-D’s motorsykkelmodell som i 1936 på mange måter reddet Harley-Davidsons framtid. Bill Harley (toppsjef den gangen) skrev:
«We were offering a line of motorcycles that set a new standard of styling, beauty and performance. The Sixty-One was the Salvation of Harley-Davidson».