Tekst og foto: Jan Sigurd Aarberg
Sent i oktober…..
Høsten har for lengst lagt sin kalde, klamme hånd over kongeriket. Hjemme er grill & utemøbler ryddet vekk, Wrangler’n har fått på dører & canvastrekk og motorsyklene er satt i garasjen. Det er ytterst få lyspunkter. Et av de er Oslo Motor Show, den årvisse happeningen som finner sted på Nova Spektrum i Lillestrøm, i år fredag 25. til søndag 27. oktober – med Afterparty lørdag kveld.
Min bedre halvdel & jeg hadde blinket ut lørdag, utrolig nok var det tørre veier og ingen regnbyger i sikte, så vi dro frem en sykkel fra garasjen. Motorsykkel er morsommere enn bil, og definitivt morsommere enn offentlig transport. En tohjuling gjør det også vesentlig lettere forsere de lange bilkøene inn til messeområdet – for her er det mye folk! Årets messe satte faktisk ny publikumsrekord (atter en gang); imponerende 56.669 besøkende var innom disse tre dagene. Vi synes imidlertid arrangøren kunne satt av mer plass til motorsykler – ikke inne i messehallen, men utenfor. Vi fant omsider en bitteliten, overfylt MC-parkering ikke langt fra inngangen vi klarte å lirke inn hog’en på.
Innafor
Logistikken innendørs er imidlertid upåklagelig, så innpassering gikk radig. Tolv-femten mil i slutten av oktober krever noen kilo med klær, heldigvis har Oslo Motor Show betjent garderobe.
Med 200 utstillere og over 1.000 kjøretøy fordelt på fire store haller, totalt heftige 40.000 kvadratmeter (pluss uteområde med bl.a. bane) er det greit å planlegge gjennomgangen! Vi startet med lastebilene, det er åpenbart lagt ned mye penger & innsats i disse store arbeidshestene, i form av motivlakkering, oppgradering av interiør og annen customisering.
Tohjulingene var spredt rundt i lokalene, men det var mye vakkert å se på fire hjul også. Amerikansk, europeisk og asiatisk, original og customisert til det ugjenkjennelige, fra trettitallet til splitter nytt, rust og showlakk/chrome, standardmotorer til helt spinnville kompressormatede beist på mange tusen cc.
Utstillersiden
Et vell av entusiastklubber, merkeforhandlere og -importører, utstyrsleverandører, verktøytilbydere, eventselskaper, metallbehandling (eloksering og fornikling), klær og kjøreutstyr, kjøreopplæring, til og med States Vegvesen var representert. Mange hadde åpenbart nedlagt mye arbeid i forberedelser og gjennomføring av egen stand. I tillegg kom naturligvis alle bil- og MC-eiere som hadde stilt med eget kjøretøy.
Maya og hennes mørke engel
Vi hadde også en avtale denne lørdagen – med Maya, eier av V-rod’en «Dark Angel», begge omtalt i en artikkel i Scanbike for 12 år siden. Da måtte hun gi forsiden til Lemmy Kilmister fra Motörhead, tronende på sin nye Victory som Lemmy fikk overrakt på Hard Rock Cafe i Oslo (selvfølgelig fikk også gitarist Phil Campbell og trommis Mikkey Dee også sin Victory). Ny photoshoot i dag, og denne gang, forside på Maya! Vi rakk en hyggelig prat med Maya og fotografen, ikke helt ukjente Marcel Leliënhof. Sånne «samme sykkel, samme eier, X antall år senere» er alltid interessante – se egen artikkel om flotte Maya og den heftige V-roden hennes!
Dull Boy Customs
Inne i hallene igjen kom vi over noen grisetøffe Harley’s. Mulig du har sett de før; Dull Boy har hatt sykler på OMS fra 2018, men dette er første året med egen stand. Matt svart, totalt fravær av chrome, motivlakkering som ikke lignet noe annet jeg har sett. ‘Dull’ står åpenbart for den dempede lakkjobben, for syklene deres er alt annet enn kjedelige. Primus motor David har jobbet som designer siden tenårene, og tegner utkast før byggingen starter. Han står også for lakkeringen, som ikke ligner noe annet jeg har sett. Legg merke til eksosanlegget på TC’en teamet står bak. Det er faktisk innenfor gjeldende støykrav, og Dull Boy håper å få dette typegodkjent for produksjon.
Se for øvrig artikkel om Dull Boy Customs i Scanbike #3/23 – men det kan være at det dukker opp flere artikler om David og de andre gutta i dette firmaet, og det de bygger, i et senere nummer!
Undercover Mustang
Jeg bråstoppet og rykket min bedre halvdel tilbake. W T F ? ….en Mustang - med en av disse gufne strømkablene stukket inn bak, der bensinpåfyllingen vanligvis befinner seg? Ok, hold deg fast; denne bilen har Tesla model 3 multi-link chassi, flyttet 15 cm med nedkortede drivaksler på begge sider og Corvette C4 anti-rollbars, Tesla elektronisk bremseservo, Tesla 3 karosseri basert på (!) en 1966 Ford Mustang cabriolet, 8 cm forlenget frontfangere og panser, forlenget hjulbase på 10 cm, frontlyktene er reposisjonert og fra en Landrover, bøtteseter foran og ombygget Tesla baksete for å passe karosseriet. Instrumentpanelet er full can-bus kompatibelt. Vekt: 1620 kg. 0-100 på ca 5 sekunder. Rekkevidde rundt 55 mil. Eier: Niklas Berglund. Bygget av en gjeng ytterst dedikerte & smågale svensker.
Mye annet på fire hjul også…
En ’57 Chervrolet Townsman som kunne ha rullet rett ut fra samlebåndet, surfbrett på taket som gir den helt riktige Californiafølelsen, V8, automat, power brakes, power steering, elektriske vinduer, tintede speil… Til sammenligning; hvordan stod det til med europeisk bilstandard i 1957?
Femtitallet var THE heyday i amerikansk bilindistri og -design, men de gjorde det ikke så verst i det påfølgende tiåret, heller – hva med denne militærgrønne 1969 Dodge Charger «Defector» heftig oppgradert med kompressormatet 426 CID «Hellephant» MOPAR-pakke med 1.000 hester, kraftig oppgradert understell, utvidet akselavstand og omfattende, men subtile endringer i karosseriet.
Et bygg det også var helt naturlig å stanse opp ved, var den helt unike «WildBird». Bo Sandberg customiserte denne 1959 Thunderbird’en tilbake i 1965. Den ble nylig, etter mange år, restaurert av hans nevø Joakim Sandberg, og fremstår nå i absolutt showfinish.
Bikes!
Ekstremt mye vakkert – og ekstremt stort spenn, i alder, størrelse og design. Racere, standardsykler og gledelig mange choppere. Fra ensylindrede mopeder til seksere. Hundre år gamle legender til årets modeller. Fra matt svart, til glinsende chrome og lakk, til rust og patina.
Indian hadde en bra stand med flere av sine flotte modeller, Scout’en har fått ny ramme og 1250cc Speedplus motor. De fleste MC-forhandlere venter åpenbart til MC-messen (som arrangeres samme sted), men det var mange private utstillere her også. Bildene taler vel for seg, det var gledelig mange langgafler blant tohjulingene. To Brough Superiors, tyve- og trettitallets superbike, gode for opptil tohundre kilometer i timen. Ikke verst det, før andre verdenskrig. Brough har gledelig nok våknet til live igjen, de tilbyr flere modeller – som starter på drøyt hundre tusen. Dollar!
The ClubHouse
Vi hadde gått noen kilometer – i kjøreboots – og var veldig happy da vi kom over en dyp, behagelig skinnsofa i det som utvilsomt var messas hyggeligste stand, akkurat passe avskjermet fra kaoset rundt, hyggelig dekorert og med egen bardisk. Og kaffe! Perfekt for en prat med bikervenner, vi snublet over noen gamle kjente så det ble en veldig trivelig pause. Som de fleste av dere sikkert kjenner til, er The ClubHouse langt mer enn en høyst velkommen oase på OMS,- det er et svært lovende sosialt samarbeidsprosjekt mellom Unforgiven MC Oslo, Pøbel MC, Wild Goose MC Fetsund (Viken) og Dogs and Saints MC Oslo. Mer info følger i en egen artikkel!
Det ble utdelt en lang rekke priser – jeg tar kun med MC klassene;
Beste moped
636. Yamaha FS1-DX 50cc 1977, Hillberg Ove Johansen, Melhus, Norge
Beste Backstreet
602. Honda VT600 Shadow 1991, Kristian Lomeland, Frogner, Norge
Beste Klassiker
610. Horex Regina 350 1954, Snorre Krosby, Mysen, Norge
Beste Veteran
623. Excelsior 17 1916, Davis Janson, Bankeryd, Sverige
Beste Race Bike
619. Brough Superior SS100 1926, Mats Olofsson, Enskededalen, Sverige
Beste Cafe Racer
628. Yamaha XV750 1982, Axel Hedman, Täby, Sverige
Beste Modified
634. Harley-Davidson Breakout 2019, Hans Kristian Gjellebæk, Vettre, Norge
Beste Custom
632. Triumph Speed Twin 1946, Håkan Lindberg, Huddinge, Sverige
Beste Chopper
617. Harley-Davidson Shovel 1979, Ismo Keski-Korpi, Vehniä, Finland
Beste Lakk Bike
631. Harley-Davidson Shovelhead 1954, Håkan Lindberg, Huddinge, Sverige
Best Engineering Bike
647. Triumph Tally Ho 2x 750cc Motors 1975, Ernst Wagner, Norge
Juryens Pris
606. Yamaha Welde Custom 1988, Sander Lunde, Finspång, Sverige
Best in Show Bike
625. Harley-Davidson Chopper 1975, Fredrik von der Lippe, Trondheim, Norge
Velfortjent Best in Show!
Fredrik von der Lippe dro altså avgårde med hovedprisen (Best in Show) med sin shovel-chopper – opprinnelig bygget av PO (eks Rowdies/HAMC Norway) tilbake i 1978. PO gikk dessverre bort for 15 år siden, sykkelen ble gjenfunnet noen år senere, i bedrøvelig tilstand –noen få herpa deler. Fredrik har gjenskapt denne flotte sykkelen til akkurat slik den var for 46 år siden, med Kurt Bergseth som har vekket den opprinnelige lakken til live igjen. Kudos! (Gjenoppbyggingen er omtalt i tre numre i Scanbike; THE REBIRTH, Scanbike # 160, 161 og 162).
Vi fikk dessverre ikke med oss After Party i år. Men, det blir Oslo Motor Show til neste år også – kryss av 24. til 26. oktober i kalenderen, dette er verdt å få med seg!
