TONS OF ROCK 2025
TONS OF ROCK 2025 -
Gode venner, fest, moro, hygge og knallbra musikk!
Tekst: Atle
Foto: Petter Stene, Marcel Leliënhof og Atle
Tons of Rock, Oslo, Ekebergsletta, ScanBike-crew i år Marcel, Petter og Atle. Atter en gang fire dager fulle av knallbra Rock’n Roll, fire utsolgte festivaldager med glade og fornøyde festivaldeltagere i et fortreffelig festivalvær, og, kryss i taket – værgudene var også i år på arrangørenes side! Gode venner, knallbra musikk, godt selskap og, for ikke å forglemme, god drikke. Ja, også litt mat innimellom, da... På musikkfestivaler som Tons of Rock, der møtes MC-folket, det er Heavy Metal Thunder, det er Heavy Metal Music, og også i år var Oslo Motor Show, Norges definitivt største og beste utstilling av kjøretøy tilstede og viste seg fram som den perfekte samarbeidspartner for Tons of Rock de er!
DAG 1, ONSDAG 25. JUNI
Black Debbath
«Hvorfor åpner Black Debbath alltid Tons of Rock», spør bandet selv i en av sine låter? Jo, fordi Black Debbath («from Bøler», må vite), er et jævla kult band, som greier det kunststykket å kombinere gode melodier, gode, satiriske samfunnskritiske tekster med humor og alvor. År etter år – ingen åpningsband over, ingen ved siden av! Og før Black Debbath inntok scenen, tok Norges finansminister, Jens Stoltenberg ordet og åpnet festivalen. Jens har vært NATO-sjef i et tiår før dette, og vel så det, internasjonal politiker så det holder, og, han har vært på festivaler før, i sitt yngre, tidligere liv, som Ragnarockfestivalen i Holmenkollen i Oslo, arrangert 1973 og 1974, og på Ullevål Stadion i 1975. Tipper Jens koste seg der, og gjorde alt som datiden tilsa han skulle? Men, altså.
Alestorm
Alestorm, folkmetalbandet, piratene i grønt fra Skottland – ikke å forveksle med Halestorm, kan skilte med albumutgivelser ved navn «Captain Morgan's Revenge» og «Black Sails at Midnight», ordentlige sjørøvere altså! Dette ble for undertegnede et kjempepositivt bekjentskap, morsomt som bare fan, og musikalsk helt på topp, gleder meg til gjensyn! Ingen øyelapper eller treben, men pannebånd, opplåsbare sverd og gummiender. Morsomt!
Electric Callboy
Festivalens store, positive overraskelse for redaktøren? Definitivt Elctric Callboy!! Jeg sitter blant gode MC-venner, og hører at noe spesielt er i ferd med å skje, folk forlater øl-bankene sine. Når musikken begynner, er det bare også for undertegnede å forlate det gode selskap, må se, må høre! Det tyske «electricore», «industrielectro-bandet» går rett inn i hodet på meg, mye humor, men med masse innslag av hard og brutal core. Knallbra, jeg storkoste meg!
Dream Theater
Dream Theater er vel hva gårdagens (og kanskje nåtidens pønkere), ville kalt dinosaurer? Bandet kan knapt nok overgås av noen, teknisk sett, med supermusikerne James LaBrie, John Petrucci og ikke minst Mike Portnoy på trommer. Men, har jeg eller bandet blitt for gamle? Trykket er definitivt der, men entusiasmen min mangler litt – er dette for avansert, eller hva? Bandet leverte, det er vel kanskje jeg som vil ha mer enkel trøkk? Men bra, det var det.
Powerwolf
«Særdeles underholdende Powermetal»? Tror det beskriver Powerwolf best av alt. Jeg digger den fengende musikken, publikumsfrieriet, humøret til dette seriøst skremmende sminkede tyske bandet! Dette er morsom alvor, med et stort teatralsk smil, det et allsang og det er demoner. For, Diamonds Are A Girl’s Best Friend gjelder ikke lenger, nå er det «Deamons Are A Girls Best Friend». Lik det eller ikke, jeg kosa meg i allefall!
Old Man’s Child
Etter sigende fra ex-Dimmu Borgir gitarist Galder (Tom Rune Andersen Orre), var det etter 25 år på tide å gjenopplive Old Man’s Child. Det er rart dette med gjenopplivnong (CPR, Hjerte –og Lungeredning): 5 initielle innblåsninger, 30 hjertekompresjoner, fulgt av 5 inn blåsninger, dette repetert til ambulansepersonell kommer til åstedet, så vet dere det! For den som har måtte gjøre dette (undertegnede har, både med hell og ikke), er det dødsens alvor. Gjenopplivningen ble en suksess, Old Man’s Child presterte stort på årets Tons of Rock, dette var en musikalsk maktdemonstrasjon!
Muse
Man kan like det eller ikke, men Muse tok Ekebergsletta med storm da de avsluttet dag 1! «Interlude», «Hysteria», publikummet på Tons of Rock simpelthen elsket Muse, og da «Supermassive Black Hole» kom, ble det ekstatisk. Avslutningslåtene «Uprising» og «Knights of Cydonia» toppa det hele, da var det god natt til neste dag, også for oss skribenter
DAG 2, TORSDAG 26. JUNI
The Good The Bad And The Zugly
The Good The Bad And The Zugly er et vanvittig karismatisk og knallbra band på den norske rocke (pønk)scenen, og det har de vært helt siden bandet så dagens lys i 2009. Frontet av Ivar Nikolaisen, også frontperson i formidable Kvelertak, leverte bandet til terningkast 5 ½ (og hvorfor uteble 6’ern)? Spill «Sitter Fast I Hælvete», så kommer den!!
Myles Kennedy
Myles Kennedy så jeg sist for 15 år siden, på Norway Rock Festival i 2010, da han var vokalist sammen med Slash. En fantastisk vokalist da, en fantastisk vokalist nå, og, hva jeg ikke visste – for en gitarist! Dette var meget bra!
Turbo, Turbonegro, hvor er de når vi trenger dem? Jo, akkurat her, akkurat nå og i år, på Ekebergsletta, på Tons of Rock!! «The Apocalypse Dudes», de forkynner ikke musikk, de forkynner ikke låter, de forkynner et rockens, et pønkens evangelium, herfra, til Himmelen og til Helvete!! Musikken er udødelig, terningkast 6!!
Settlisten til Turbonegro på Tons of Rock:
- Hurry Up & Die
- Back to Dungaree High
- Part III: Rock n Roll Machine
- Rendezvous With Anus
- Hot for Nietzsche
- Selfdestructo Bust
- City of Satan
- Are You Ready (For Some Darkness)
- All My Friends Are Dead
- Get It On
- Fuck the World (F.T.W.)
- Imorgen skal eg daue
- The Age of Pamparius
- I Got Erection
Bad Nerves
Bad Nerves, Ramones sine arvtagere? I alle fall, i aller høyeste grad, et av pønkens nye ikoner, bandet fra Essex, England. For en energi – undertegnede på 61 ble (minst) 30 år yngre der og da, og minnet om Ramones sitt formidable livealbum «Ramones - Live At The Rainbow - December 31, 1977», ble gjenopplivet atter en gang. Når så gitaristen William Phillipson ser ut som bassisten i originale Ramones, Dee Dee Ramone, så faller jo bare alt på plass? Dette var MORO!
Sex Pistols & Frank Carter toppa hele festivalen!!
Musikkhistoriens (som jeg ser det), viktigste band noensinne, Sex Pistols, nå med Frank Carter på vokal - himmel og hav, for en positiv energi!! Musikken, låtene, melodiene, presentert ved de tre originalmedlemmene Steve Jones (gitar), Glen Matlock (bass) og Paul Cook (trommer) samt PØNK-ENERGIEN, representert ved bandets nye vokalist Frank Carter, W O A H!!
Frank Carter?? En eksplosjon!! I settets fjerde låt, «Pretty Vacant», kasta han seg ut blant publikum, og der ble han gjennom hele låten. Frank Carter, sjef av circle-pit'en, sjef blant crowdsurferne!
Frank Carter er livskraften, fornyelsen av Sex Pistols. En sur og tverr Donald Trump-elskende Johnny Rotten har dessverre meldt seg ut, selv om verden vil ha, ja, trenger Sex Pistols mer enn noensinne.
Misforstå meg rett - jeg er sjeleglad jeg fikk se originale Sex Pistols, med Johnny Rotten, på Peace & Love-festivalen i Borrlänge i Sverige 27. juni 2008, temmelig nøyaktig 17 år før Sex Pistols & Frank Carter entret scenen på Tons Of Rock 2025.
2008-konserten er fortsatt et av høydepunktene av konserter jeg har sett gjennom alle år (2 av bildene jeg tok på den konseten da er vedlagt her, for historiens skyld). Men: Årets 2025-konsert var musikalsk ikke noe tilbakeskritt fra 2008!
Sex Pistols blåste gjennom disse låtene på Tons of Rock:
- Holidays in the Sun
2. Seventeen
3. New York
4. Pretty Vacant
5. Bodies
6. Silly Thing
7. Liar
8. God Save the Queen
9. Satellite
10. No Fun
11. No Feelings
12. Problems
13. My Way
14. Anarchy in the U.K.
Og, bare sånn for å toppe det hele - på avslutningslåten «Anarchy in the U.K.» fikk bandet selskap av Billy Joe Armstrong fra Green Day, første og andre (kanskje tredje generasjons pønkeband)? sammen. Jeg er 100% enig med meg selv: Soleklar 6'er for Sex Pistols på Tons of Rock, festivalens beste konsert!
Weezer
«Ooh-wee-ooh, I look just like Buddy Holly, oh, oh, and you're Mary Tyler Moore», synger Weezer i sin absolutt største hit, «Buddy Holly». Men, før publikum fikk Buddy Holly, avslutningslåten, starta Weezer konserten på Tons of Rock med et par av sine andre superfengende hitlåter; «Hash Pipe» og «My Name Is Jonas», og det bare fortsatte og fortsatte med påfølgende publikumsfrieri. For det er nettopp hva Weezer er. Låtene deres inviterer til allsang, og allsang var det fra første strofe, det var topp stemning under hele konserten med et Weezer som helt tydelig stortrivdes på scenen. Sterk terningkast 5, så godt som 6.
Green Day
Hva kan man egentlig si om Green Day, bortsett fra at bandet blåste fullstendig rent på Ekebergsletta, dette sagt i aller beste mening? Introlåtene «Bohemian Rhapsody» (Queen) med voldsom allsang fra publikum, en person i kaninkostyme som rocker til Ramones fabelaktige «Blitzkrieg Bop», inkludert et fall som så stygt ut, men, det gikk heldigvis bra. Så entrer bandet scenen til et hav av publikum som allerede er gloheite, ferdig oppvarmet for å si det sånn. Det er vanskelig å sette fingeren på høydepunkter fra konserten, fordi hele seansen var en gedigen opptur, men, «Basket Case» og «Boulevard Of Broken Dreams» sitter som en kule i hodet mitt. Sammen med resten av låtene, ingen dødpunkter her. Sterk 6’er!
Settlisten til Green Day på Tons of Rock:
- American Idiot
- Holiday
- Know Your Enemy
- Fuck Off
- Boulevard of Broken Dreams
- One Eyed Bastard
- Longview
- Welcome to Paradise
- Hitchin’ a Ride
- Burnout
- Brain Stew
- Jimmy
- Dilemma
- 21 Guns
- Minority
- Basket Case
- When I Come Around
- Wake Me Up When September Ends
- Jesus of Suburbia
- Bobby Sox
- Good Riddance (Time of Your Life
DAG 3, FREDAG 27. JUNI
Djerv
En bedre start på dagen enn et Djerv i toppform kan man ikke ønske seg. Alle som har hatt gleden av å oppleve Djerv live, vet at dette bandet skiller seg fra det meste annet som finnes på den norske rockehimmelen, med sin helt særegne blanding av groovy hard rock med klare Black Metal referanser, frontfigur Agnete Kjølsruds rå, teatralske vokal og fandenivoldske lek med publikum. Agnete har vært på forsiden i ScanBike før, og vi tar med nok et bilde fra «The memory lane». Topp konsert!
Sleggefett
«Dikt og poesi har alltid blitt tatt som gissel av den uforutsigbare og tarvelige jazzen når det kommer til tonesetting. Det har vi i Sleggefett nå gjort noe med. I byggverket musikk er rocken den ærlige grunnmuren og selve reisverket, mens jazzen er det svikefulle og fordervende skjeggkreet. Rock er sant og jazz er juks»! Klare ord for pengene dette, fra Atle Antonsen og Sleggefett, som VG uttalte det; «Atle Antonsen går på festivalscenen med kynisk metallrock, piggtråd og nagler». Atle Antonsen & Co fortsetter i det spor som Antonsen kan best, humor. Morsomt var det, og det ligger sikkert en dypere seriøs mening bak.
Hurra Torpedo
Galskapen inntok inntok Tons of Rock med Hurra Torpedo. Aslag Guttormsgaard, Kristopher Schau og Egil Hegerberg er totalt kaotiske, men også ufattelig morsomme, selv om dette er seriøst nok, musikalsk sett. Vaskemaskin, kjøleskap, reisestekeplater, kasserte frysere – you name it, her var utvalget av hvitevarer grenseløst, akkurat som musikken til Onkel Blå, Onkel Blå og Onkel Blå. Bonnie Tylers «Total Eclipse of the Heart», Britney Spears «Toxic», galskap ja, men seriøs galskap. Jeg er glad jeg fikk med meg denne etter bandets eget sigende, «aller siste konserten vår»!
Kat Von D
Den verdenskjente tattoovøren og musikeren Kat Von D stilte på Moonlight Stage sammen med partner og keyboardist Sammy Doll. Med forhistorie i forhold til musikksmak som Misfits, Ramones og andre band innen punkrock, tattooveringer med logoene til band som Turbonegro, AC/DC, Slayer og hyllesten? «Slutallica», en modifisert Metallica-logo, hadde jeg forventet noe helt annet enn det vi fikk, elektro-techno-disco. Ikke helt min greie musikk, men synge og spille, det kunne jentene!
Within Temptation
Within Temptation med Sharon den Adel i front ga Tons of Rock en konsert med anti-krigsbudskap som hovedtema, inkludert sterk støtte til Ukraina. Med norsk flagg som topp bekledningsmessig, og ukrainsk flagg malt på underarmen introduserte hun «Stand My Ground» slik: «This song is for the people of Ukraine – for those who stand their ground when everything falls apart». Sterk tekst, nødvendig tekst, vi må stå sammen mot alle verdens autoritære diktatorer! Låten «Paradise» ble introdusert som «The world right now… it’s not exactly a paradise». Så sant som det er sagt, en knallsterk oppvisning fra Within Temptation, både musikalsk såvel som en viktig markering mot autoritær politikk som får mer og mer innpass i en plaget verden. I øst så vel som i vest!
Steel Panther
Sex, Drugs & Rock’n Roll? Jepp, det er Steel Panther! Og humor. Og gode, fengende låter. Og ikke minst, poledansere. Steel Panther gir seg ikke ut for å være annet enn det de er, nemlig entertainere. «All the world’s a stage». Morsomt, fengende!
Dimmu Borgir
Dimmu Borgir er kvalitet tvers igjennom. Dimmu Borgir er på toppen av næringskjeden når det kommer til Black Metal. Det er symfonisk, det er harmonisk, det er brutalt og det er bare så gjennomtrengende godt å høre på! «Gateways» er for meg konsertens defintive høydepunkt, denne gangen dessverre uten Agnete Kjølsrud på scenen, men, stemmen hennes hørtes godt og markant (Agnete og Djerv spilte tidligere på dagen). Sterk terningkast 6!
Settlisten til Dimmu Borgir på Tons of Rock:
- Puritania
- Interdimensional Summit
- Gateways
- The Serpentine Offering
- In Death’s Embrace
- Grotesquery Conceiled (Within Measureless Magic)
- Stormblåst
- Council of Wolves and Snakes
- Progenies of the Great Apocalypse
- Mourning Palace
Exodus
De gamle trashheltene i Exodus leverte en av de beste konsertene jeg fikk sett på årets Tons of Rock, dette var virkelig «a vulgar display of power»! Høydepunktene for meg? Selvfølgelig «Fabulous Disaster» og «The Toxic Waltz» - da var jeg plutselig 25 år igjen! Sterk 6’er!
Settlisten til Exodus på Tons of Rock:
- Bonded By Blood
- Piranha
- Brain Dead
- Fabulous Disaster
- Deathamphetamine
- Blacklist
- The Beatings Will Continue (Until Morale Improves)
- A Lesson In Violence
- War Is My Shepherd
- The Toxic Waltz
- Strike Of The Beast
DAG 4, LØRDAG 28. JUNI
Tarja
Dette ble den beste starten på dagen man kan få, en «date» med en av den symfoniske rockens definitive dronninger, Tarja Turunen, tidligere vokalist i Nightwish. Det er over 20 år siden Tarja forlot Nightwish, men stemmen, den tok hun definitivt med seg videre – for en vokal maktdemonstrasjon vi ble vitne til på dag 4 av Tons of Rock! Litt kjølig vær på «morgenen», eller, skal vi si tidlig ettermiddag, så Tarja startet konserten med boblejakke. Norge, dere… Uansett temperatur, dette varmet virkelig. Solomaterialet til Tarja er kjempesterkt, ikke tilbake fra det hun gjorde i Nightwish, men, «Nemo» fra siste Nightwish-albumet hun var med på, var selvfølgelig en höydare. Men, størst av alt var stemmen og utstrålingen til hovedpersonen selv! Terningkast 6!
The Cruel Intentions
«Make sleaze Great Again»! Svensk/Norske The Cruel Intentions er feelgood Rock’n Roll, akkurat som jeg liker det, melodiøst, publikumsvennlig og tøfft! Tre av bandets tidligere låter ble i 2022 håndplukket av regissøren bak Suicide Squad og Guardians of the Galaxy, James Gunn, og ble valgt til å være med på hans nye serie Peacemaker som gjorde det enormt bra på HBO Max og The Cruel Intentions fikk da et mer kommersielt gjennombrudd. Dette var veldig bra!
Backstreet Girls
Backstreet Girls sin konsert på årets Tons of Rock var ment som en hyllest til bandets avdøde frontmann, Bjørn Müller, og det ble en heidundrende hyllest med fire forskjellige gjestevokalister: Tarjei Foshaug (Valentourettes, Hard Luck Street, Trashcan Darlings med flere), Fredrik Juell (Berserk Bastards), Frithjof Jacobsen (Gluecifer) og Roar Leren (Dead Babies, The Fects med flere), samt på to av låtene, Bjørn Müllers sønn, Max Müller på gitar. Jeg er ufattelig glad jeg fikk med med den etter hvert så legendariske «Covid-konserten» til Backstreet Girls i Mo i Rana 23. april 2021, godt presentert i NRK-dokumentaren «Backstreet Girls – En farligere variant». Den resulterte i hyggelige møter med bandet både før og etter konserten, samt egen artikkel i ScanBike (den første var i 2009, med Backstreet Girls også på forsiden til det nummeret). En kjempemarkering, en stor konsert – Backstreet Girls Forever! Terningkast 6!
Settlisten til Backstreet Girls på Tons of Rock:
- Temple Of Lust (Tarjei Foshaug, vokal)
- Damn That Man(Tarjei Foshaug, vokal)
- Boogie My Life Away(Roar Leren, vokal)
- Awright x 3(Roar Leren, vokal)
- Rattlesnake Charlie(Roar Leren, vokal)
- Loaded(Fredrik Juell, vokal, Max Müller, gitar)
- Going Down(Frithjof Jacobsen, vokal)
- Hizbollah(Frithjof Jacobsen, vokal)
- Gimme Just A Second(Frithjof Jacobsen, vokal)
- Motorhellway(Tarjei Forhaug, vokal, Max Müller, gitar)
Moillrock
Hva er Moillrock, spør du? Moillrock er ikke bare et band, en konsert – det er folkefest. Moillrock har nærmest blitt en Nord-Norsk Heavy Metal Kult som har spredd seg til hele Norge. Som bandet sier sjøl, «Vi e Moillrock, vi e fra Honningsvåg, drikke sprit og prate sjit. Tusen takk for oss»! Det var stappfullt i teltet på Moonlight Stage, til tross for konserten med Backstreet Girls på en fullsatt Scream Stage, hovedscenen på Tons. Det er tøfft, det er trøkk, det er morsomt og ikke minst: Dette er seriøst alvor! «Vi e aille Moillrock», er den nye vinen! Og Moillrock er et av fotograf Petter Stenes absolutte favorittband!
Jinjer
Jinjer, ProgMetal / MetalCore-bandet fra Donetsk i Ukraina gjorde på Tons of Rock det de alltid gjør: Leverer varene 100%. Med karismatiske Tatiana Shmayluk i front, blir en konsert med Jinjer alltid en stor opplevelse, både musikalsk og visuelt. Tatiana nærmest bærer bandet alene med sin sterke utstråling. Konsertens høydepunkt? «Pisces»!
Megadeth
Dave Mustaine og resten av Megadeth leverte så til de grader også denne gangen, som alltid når jeg har hatt den ære å se bandet. Og jeg syntes stemmen til Dave var bedre enn noensinne. Startlåten «Hangar 18» fra «Rust in Peace» (1990) er akkurat hva som trengs for å sette standarden til et av The Big Four i Trashverdenen. Jeg har alltid elsket musikken til Megadeth, gitarriffene til Dave Mustaine og ikke minst stemmen hans – den passer låtene som hånd i hanske.
En litt morsom fotnote: Dave & Co spilte 11 av 13 låter fra settet på Tons of Rock 2025 på Norway Rock Festival i Kvinesdal 2010: «Skin o’ My Teeth», «Holy Wars… The Punishment Due», «Hangar 18», «Symphony of Destruction», «Tornado of Souls», «Angry Again», «Trust», «Angry Again», «Sweating Bullets», «Symphony of Destruction», «Peace Sells». Kvalitet i 2020, kvalitet i 2025! Dave var forøvrig på forsiden til ScanBike september 2010, fra et fotoshoot vi gjorde på Norway Rock Festival samme året, se vedlagte bilde.
Dagens høydepunkter fra Megadeth for min del på Tons? Definitivt «Peace Sells» og «Symphony of Destruction». Helt klart terningkast 6!
Settlisten til Megadeth på Tons of Rock:
- Hangar 18
- Dread and the Fugitive Mind
- Angry Again
- Sweating Bullets
- She-Wolf
- Skin o’ My Teeth
- Trust
- Countdown to Extinction
- Tornado of Souls
- We’ll Be Back
- Peace Sells
- Symphony of Destruction
- Holy Wars… The Punishment Due
The Cocktail Slippers
Med masse humor, sjarm, spilleglede og et knippe meget gode låter, leverte The Cocktail Slippers et kort, men knallbra sett rock på Storm Stage. Norges egne «Superheroines», eller, Norges egne kvinnelige superhelter, sto ikke på noen måte tilbake fra sine amerikanske medsøstre Wonder Woman, Black Canary, Supergirl og Catwoman – de er alle hardtslående; de amerikanske søstrene med knyttnever og spark, The Cocktail Slippers med tøff rock. Sterk 5’er fra meg!
Machine Head
Machine Head ble dannet i 1991, i etterdønningene av Trashmetallerne Metallica, Slayer, Exodus osv. Navnet tok de faktisk ikke etter det fabelaktige albumet av Deep Purple utgitt i 1972, men, fordi vokalist og gitarist Robb Flynn simpelthen syntes «navnet var coolt»! Vel, nok historie, dette kan dere sikkert fra før. Jeg har brukt uttrykket mange ganger før, men, jeg gjør det igjen: Konserten på Ekebergsletta ble en «vulgar display of power», ja, så tøfft og brutalt og ikke minst så bra som det kan bli. Terningkast 6!
Settlisten til Machine Head på Tons of Rock:
- Imperium
- Ten Ton Hammer
- CHØKE ØN THE ASHES ØF YØUR HATE
- Now We Die
- Is There Anybody Out There?
- ØUTSIDER
- Locust
- BØNESCRAPER
- The Declaration
- Bulldozer
- From This Day
- Davidian
The Damned
Pønkpionerene The Damned, utrolig vitale og ungdommelige, med tre av originalmedlemmene fra 1976 – vokalist Dave Vanian, gitarist Captain Sensible og trommis Rat Scabies, leverte virkelig på Tons of Rock. Bandet spilte side om side med Sex Pistols og Clash i den originale bølgen av britisk pønkrock, og spilte sin første konsert 6. juli 1976 på 100 Club i London, som support for Sex Pistols. The Damned ga ut sitt første album «Damned Damned Damned» 18. februar 1977, faktisk det første albumet utgitt av et britisk pønkeband. Dette er første gangen jeg har sett The Damned live, og jeg kosa meg virkelig. Vitalt, samtidig litt avmålt, men, et band helt nødvendig å få med seg, om man er opptatt av musikkhistorie.
Avenged Sevenfold
Avenged Sevenfold så jeg første gang i 2008, Hovefestivalen, Tromøya i Arendal kommune. Hovefestivalen var idyllisk plassert, og det året ScanBike var tilstede, sto masse høydepunkter på plakaten, blant annet Avenged Sevenfold, som absolutt ble et meget verdig avslutningsband på årets Tons of Rock, sterk 5’er. Favorittlåt? Jeg er så kommersiell, at det blir «Hail To The King»!
Som en fotnote: De årene fotograf Petter Stene og undertegnede har har representert ScanBike på Tons of Rock, er 2014, 2015, 2016, 2017, 2022, 2023, 2024 og i år, 2025. 2018 og 2019 hadde jeg pause fra ScanBike, i 2021 og 2022 var Tons of Rock avlyst grunnet coronapandemien. Vel: Jeg gleder meg allerede til neste års Tons of Rock, hva står høyest på ønskelista da? Kanskje System Of A Down? Kanskje Danko Jones? Definitivt System Of A Down og Danko Jones! På forhånd tusen takk, sees neste år!
